høsten

Kjenner at jeg har gåsehud langt nedover ryggen og armene, lårene mine er dekket av et kaldt belleg. Jeg sitter tett klistret inntil panelovnen som er skrudd opp på full styrke, med en plagsom dårlig samvittighet for at jeg nå øker klimautslippene og gjør livet vanskeligere å leve for barnebarna mine (hvis de i det hele tatt har en jord å leve på, slik som vi ødelegger jorda) samtidig vet jeg at hvis far hadde sett meg nå, hadde han sagt noe slikt som, sånn går det når du alltid sitter med skjerfer og tre gensrer på deg når gradestokken heller opp mot 26 grader fordi du fryser slik. Du må venne deg til å fryse litt....Lett for han å si som ikke er en kaldblodig pyse som har tilbringt den siste vinteren i Brasil og frøset seg igjennom en rekordvarm sommer (som han for øvrig har tilbringt ute på det store, kalde nordsjøhav.

Men samtidig kjenner jeg at det kribler i magen! Jeg gleder meg til vinteren. Jeg elsker høsten. Jeg elsker vinden som får trærne til å veie, bladene til å svirvle opp i lufta og sjampolukta fra det nyvaskete håret mitt leke meg i nasen. Jeg elsker at det er mørkt ute. At det er kaldt. Luften, den gode, kalde, klare, mørke luften. Stjernene. Månen. Fuglene som er på vei til varmere strøk (lurer på om det er farlig å haike med dem?) nei, det ble feil. Jeg vil jo ikke til varmere strøk. Jeg elsker jo dette! Gode kalde vinter-Norge.

....men fyttig grisen som jeg savner Brasil

brasileiros: estou falando q eu to com muito frio, mas tb to amando o frio, o autono aqui, o ar claro, o vendo, tudo! to esperando o inverno com muito allegria!

...mas tb, nossa...como q eu to com saudade do Brasil!!